Jeg hadde planer om å skrive en rekke artikler om Norge i anledning valget som i dag ble innledet. Dette ble det ikke noe av. Årsakene er sammensatte, men jeg fikk ikke – enkelt sagt – den arbeidsro som jeg trengte for å skrive. Til det ble kunnskapene mine for besværlige for både myndigheter og andre. Jeg har en familie å ta vare på, jeg har et eget liv som stadig er truet. Det er begrenset hva jeg kan makte.
Jeg skal prøve å komme tilbake til de problemstillingene som jeg ønsket å ta opp ved en senere anledning, Jeg beklager overfor leserne mine at jeg ikke klarte hva jeg lovet i vår. For øvrig viser jeg til hjemmesiden, www.oevrebotten. com . For de som ønsker å lese mer om den systemkritikk som jeg hittil har fremsatt overfor Norge. Der kommer mer.
At Norge nok en gang går til valg på falske premisser, kan jeg ikke gjøre stort med. Mulig jeg kan gjøre noen av disse premissene mer sanne en annen gang. Så godt valg!
Selv stemmer jeg IKKE. Dette er en naturlig følge av at jeg ikke lever i et fungerende demokratisk samfunn med demokratiske institusjoner. For meg ville å stemme være en meningsløs handling. Men selv om jeg opplever det slik, er det ikke sikkert du gjør det. Så virkelighetsforståelsen er forskjellig. For deg kan demokratiet fremstå som greit. Du har en annen erfaring. Du har ikke vært politiker på toppnivå innenfor et sensitivt område som jeg har. Og sett venner og kjente dø under mystiske omstendigheter. Uten at Norge har turt å løfte en finger.
Norge har et sikkerhetspoliti som skal verne demokratiet. Vi har et politi som skal verne offeret overfor forbryteren. Det er trist at disse demokratiske institusjonene så lett kan bli manipulert til å gjøre det stikk motsatte, nemlig å verne forbryteren mot offeret. I et demokrati skal sikkerhetssystemene gjøre motsatt. Nemlig verne offeret mot forbryteren. Jeg stemmer ikke i et land hvor det meste kan bli snudd på hodet. Hvor forholdet mellom mennesker så lett kan bli snudd opp ned. Noe jeg har dokumentert er skjedd i stort omfang i norsk etterkrigshistorie.
Den dagen jeg er overbevist om at Russland reelt sett ikke lenger i det skjulte har kontroll over sikkerhetspolitiet og de andre hemmelige tjenestene i Norge, vil situasjonen antagelig fortone seg annerledes. Enn så lenge forholder jeg meg til en annen virkelighet. Den er mye tøffere enn du tror.
All ydmykelsen som har fulgt med de stadige provokasjonene som jeg er blitt utsatt for i mange år, har hatt til følge en forakt for Norge som jeg aldri trodde jeg skulle få. Men denne forakten har jeg. Den må jeg forholde meg til. Den lever jeg med, Derfor dette innlegget. Det forklarer hvorfor pennen ligger nede ved valget i 2009. Om ikke annet.
