You need Java to see this applet.

"If you once forfeit the
confidence of your
fellow citizens,
you can never regain their
respect and esteem.
It is true that you may fool all
the people some
of the time;
you can even fool some of the
people all of the
time;
but you can't fool all of the
people all the time."

Abraham Lincoln
(1809-1865) USAs 16. president
Norulv Øvrebotten
www.oevrebotten.com

Møte med Don Quijote,
Judas og La Cosa Nostra

DON QUIJOTE, her tegnet av Pablo
Picasso, er kåret til verdens mest
leste bok og regnes som den første
moderne romanen. Den kom i to
deler; den første i 1605 og neste i
1615.

Romanene handler om den fattige
50-åringen, Alonso Quijano som
leser ridderromaner. Når han
blander fantasi og virkelighet,
tror han at han er en ridder.
Sammen med sin venn, bonden Sanco
Panza reiser han ut på eventyr.
Alonso Quijano på hest og Sanco
Panza på et esel.

Jeg endte opp som en virkelighetens
Don Quijote. Da jeg ble angrepet
med advokatene Jens Christian Hauge
og Johan Fredrik Remmens
kommunistiske bedragteknikker i
februar 1996. Det skulle bli en
lang reise i kamp mot vindmøllene.
Ennå er ikke ferden over.

Disse to profesjonelle bedragerne
benyttet svart kappe som kamuflasje
for magien. Teknikken deres bestod
i å gjøre alle positive og entydige
forhold om til tvetydigheter ved å
gi disse positive forholdene en
samtidig negasjon. Så narret de
alle mennesker i omgivelsene mine
til å handle på grunnlag av
negasjonene.  

Tredjepart ble kontinuerlig
manipulert til å ramme andrepart.
Bedraget var slik i første rekke
indirekte. Når stadig flere
mennesker rundt meg ble lurt til å
handle på grunnlag av negasjonene,
hadde dette direkte en kumulativ
tvingende følge på meg.

Bedrag har tvang til følge. Jo
flere som blir lurt, til sterkere
blir tvangen. Jeg måtte slåss mot
stadig flere vindmøller. Jeg ble
til slutt helt ødelagt og holdt på
å dø flere ganger. Det var umulig å
vite hva som var virkelighet og hva
som var fantasi. Akkurat som i
Cervantes roman.

Jens Christian Hauge og hans høyre
hånd, Johan Fredrik Remmen,
gjennomførte kontinuerlig
profesjonelt bedrag av det slaget
som har skapt norsk
etterkrigshistorie. Med de
tvingende følger slikt bedrag har.  
Det er på denne måten norske
politikere er blitt manipulert i
årtier. I Arbeiderpartiet har dette
vært fast praksis. Et gjennomgående
modus operandi. Dette er den
virkelige motoren som har drevet
fram norsk etterkrigshistorie. Som
har skapt dynamikken i den.

De fremste tillitsvalgte var i
realiteten ikke virkelig
tillitsvalgte, selv om de formelt
var det på overflaten. De var
dukker som ble styrt slik som jeg
beskriver. Innad manipulert. Som i
et dukketeater. Men strengen var
vanskelig å identifisere. Før jeg
gjorde det. Jeg fulgte strengen
helt til Moskva. I den mangårige
etterforskningen siden 1996.

Alle positive forhold ble
fragmentert ved å gi dem en
negasjon til samme tid. For så
altså lure andre til å handle på
grunnlag av negasjonen. De to  
tilsynelatende troverdige
advokatene, skapte alt som jeg
måtte forholde meg til om til
kontradiksjoner. Som jeg måtte
håndtere følgene av. Noe som ble
stadig mer umulig. Ettersom et
stadig økende antall mennesker
rundt meg handlet og besluttet på
grunnlag av negasjonene. Selv i
helt eksistensielle spørsmål for
meg.

De stadig flere følgene av at
stadig flere ble narret, sprengte
min kapasitet til å håndtere dem.
Fullstendig i filler. Både mentalt
og fysisk. Etter hvert som tiden
gikk.

Tilværelsen var blitt sprø. Å bryte
kontradiksjonsprinsippet,
motsigelsesloven, selve
rasjonaliteten og fornuftens
grunnlov, er beviselig sprøtt.
Helsprøtt. Fullstendig crazy for å
si det på engelsk. Etter hvert ble
likevel stadig flere, og til slutt
alle, narret til å handle på dette
sprø grunnlaget.

Det begynte med ett eller to
mennesker som ble narret. Så økte
det på suksessivt. Som en
speilvendt pyramide. Som utvidet
seg oppover og begravde
meg i følgene av handlinger fra
mennesker i omgivelsene som var
lurt trill rundt. Venner snus til
fiender på denne måten. Når denne
snøballen begynner å rulle, lurer
de som er lurt andre igjen. Og slik
fortsetter det. I stadig større
fart. Til alle har lurt til og med
seg selv. Selvbedrag er også en
karakteristisk følge. Den blir også
kollektiv.

Funksjonsdyktighet er alltid
relativ til en oppgaves
vanskelighetsgrad og omfang. Her
var oppgaven rasjonell umulig og
ubegripelig i utgangspunktet.  
Følgene av bedraget ble etter hvert
stadig større. De aksellerte i
tempo. Jeg måtte forholde meg til
stadig flere mennesker som var
narret, og deres handlinger på
dette falske grunnlaget.

Verst var det at Johan Fredrik
Remmen hadde kapret en sykemelding
fra legen og speilvendt den. Ved å
gi også den en negasjon. Slik at
jeg fikk stikk motsatt
rettsstilling av jeg skulle hatt
som menneske, statsborger og
arbeidstaker i Norge. Jeg kom
følgelig selvsagt i konflikt med
alle andre berørte mennesker. Som
hadde den normale rettsstillingen
som menneske i denne staten. Ikke
en speilvendt en.

Vanskelighetsgrad og omfang økte i
direkte korrelasjon til min stadig
mindre mangel på
funksjonsdyktighet. Som igjen var
en avhengig og betinget følge av
det første forholdet. Jeg var etter
en tid kommet inn i et "feedback
loop". Hvor sirkelen og de stadige
flere sirklene som ble lagt over
hverandre ved hjelp av negasjoner
til positive forhold, gikk stadig
fortere rundt. Og hvor hendelsene
bet hverandre i halen. Forholdet
mellom årsak og virkning var som en
karusell. Som gikk fortere og
fortere.

Utad ble det skapt en stadig større
illusjon av at virkning var årsak
som følge av denne runddansen.
Dette var en tilsiktet effekt av
magikernes bevisste arbeid.

Virkeligheten min var ikke lenger
reell. Ikke i noen ellers objektive
forhold. Jeg måtte forholde meg til
en virkelighet som nå bestod av
fiksjoner. Sinnet mitt ble etter
hvert tvunget til å blande fantasi
og virkelighet. En helt logisk
reaksjon. Jo mindre kapasitet som
jeg fikk, desto mer økte følgene av
kontradiksjonene. Med hensyn til
både skade og omfang ellers.

Kravene til funksjonsdyktighet økte
altså dramatisk samtidig som
funksjonsdyktigheten minsket
tilsvarende, og dette stadig og
raskt økende gapet oversteg til
slutt mine evner og kapasitet. Jeg
ble følgelig smadret. Av aktive
handlinger og unnlatelser fra
mennesker rundt meg. Som var blitt
lurt til å handle feil. Som alle
endte opp med å handle
kontradiktorisk overfor meg. Som
følge av narrespillet.

Hvis bedrag har økonomiske følger,
og ikke bare helsemessige eller
sosiale, noe som også er tilfellet
i min historie, gjør de som er
narret til å fatte beslutninger om
meg og mine finansielle forhold på
dette falske grunnlaget, seg
medskyldig i bedrageri. Ikke bare
bedrag. I mitt tilfelle i grovt
bedrageri.

Først skjer dette ved uaktsomhet.
Forsettlig medvirkning til
bedrageri skjer som regel først når
disse menneskene blir klar over at
de er narret og har vært uaktsomme,
og begynner å fatte beslutninger
eller foretar handlinger som
maskerer hvilke feil som de
tidligere har gjort. Eller unnlater
å gjøre det. Bevisst.

Noe jeg fikk erfare. Blant andre
hos forsikringsselskapet Sparebank
1 Livsforsikring. Som ikke ville
legge seg ut med en stor
oppdragsgiver og kunde som
A-pressen. Da heller medvirke til
bedrageri sammen med dem som
bestemte hvor forsikringene i
konsernet skulle være hos. Med åpne
øyne og med minimal risiko for å
bli tatt.

Offeret er jo dessuten å
regne som svakt. Slik medvirker
alle til at den sterke blir
sterkere, mens den svake blir
svakere. Selv i årevis etterpå.

I Norge har du en rettstilstand
hvor en arbeidstaker blir anmeldt
straks. Av forsikringsselskapet.
Viss han begår forsikringssvindel.
Hvis arbeidsgiveren gjør det,
og dette er en mektig og
betydningsfull kunde hos
forsikringsselskapet, kan han
svindle så mye han vil. Selv etter
at forholdet er oppdaget. På
grunnlag av falske opplysninger om
både helse og arbeidsforhold. Slik
det skjedde med meg.

Ingen ansvarlige hos arbeidsgiveren
blir anmeldt eller straffet. Av
forsikringsselskap, politi,
påtalemakt og domstol. Tvert om:
Forsikringsselskapet medvirker i
stedet til å fullbyrde hele
svindelen. Til å maskere hva som i
virkeligheten er skjedd. Mot bedre
vitende. Det vil ikke miste en
verdifull kunde. Følgen var typisk
for hvordan de som er blitt narret
av disse bedragteknikkene, reagerer
i ettertid. Slik var det mer eller
mindre overalt.

Denne ikke utypiske opplevelsen
fikk jeg altså i flere forhold, da
jeg hele seks år etterpå endelig
var i stand til å fortelle hva som
i realiteten var hendt og hvordan
andre var narret på falskt
grunnlag. Jeg var blitt økonomisk
ribbet også i denne prosessen som
jeg her forteller fra. Noe
jeg etter mange år klarte delvis å
rette opp. Etter å ha vært fattig i
mellomtiden. Jeg sloss mot
vindmøller i mange år. Alt hadde
vært falskt.

At andre skulle bli hengt for å ha
handlet feil overfor meg, bryr ikke
en advokat og bedrager som Johan
Fredrik Remmen seg om. Dette vil i
så fall bare maskere hele spillet
hans enda bedre. Som regel. Det
forbrytersk geniale i denne
fremgangsmåten, er jo at mennesker
som er blitt narret til å handle
feil, begår nye handlinger for å
skjule hva de tidligere har gjort.
Når de senere oppdager at de har
handlet på falskt grunnlag. Eller
blir konfrontert med det. Da blir
disse handlingene eller
unnlatelsene, gjort med forsett.

Noe som skaper enda bedre
kamuflasje for negative spillere
som Remmen og Hauge. Som er bakmenn
i et klassisk mafiaopplegg. I en
slik prosess får de etter hvert
svært mange mennesker til å skjule
seg bak. Til slutt det store
flertall. Om ikke alle. Dette er
alle mennesker som nå har bekreftet
regelen om at to feil er lik skyld.
De allierer seg følgelig med
forbryteren til slutt. Ikke offeret.

De har alle sluttet seg til "La
Cosa Nostra". Vår felles sak. Slik
blir altså en mafiasak felles. Det
er på denne måten det blir gjort.
Det er slik ekte solidaritet blir
skapt. Opplegget er genialt.

Jo flere slike som Remmen klarer å
narre på denne måten, desto færre
er interessert i å rette opp feilen
etterpå. Sammensvergelsen blir
stilltiende og total. Da heller
medvirke til å maskere hele greia.
Her gjelder krigens paradoksale
logikk. Den er ikke lineær.

Vil du ha fred, rust opp. Vil du ha
krig, rust ned. Det er slik logikk
som skaper dynamikken i denne
historien. For det er nemlig krig
bedragere som Remmen og Hauge fører
mot det mennesket som er målet.
Intet annet. Hvilket våpen som blir
benyttet er ikke relevant i så
måte. Derav følger også slik logikk
i hendelsene etter hvert som de
utspiller seg. Krigføringen blir
stadig mer asymmetrisk. Den som er
angrepet og tvunget til opprør, må
ty til stadig mer ekstreme metoder
til å forsvare seg med. For å
beholde eller gjenvinne sin frihet.

Johan Fredrik Remmen, på samme måte
som sjefen hans Jens Christian
Hauge, foretrekker å opptre
indirekte. Det var nettopp denne
teknikken som også ble benyttet i
Orderud-saken. Hvor folk ble narret
til å medvirke i en eller annen
form til et opplegg som hadde til
følge drap på tre mennesker i 1999.

Dette var en medvirkning som
gjennom speil og røk, effektivt
skjulte det egentlige
gjerningsinnhold og motiv. Samt
elefanten som ble marsjert over
scenen mens oppmerksomheten var
avledet av de medvirkende. Andre
mennesker ble narret inn i et
hendelselsforløp som ga røykteppe
og maskerada for den virkelige
gjerningspersonen. Eller dem.
Nemlig den eller dem som skjøt
menneskene som var målet.

Det ene av de tre drepte hadde vært
sekretær for samme forsvarsminister
som jeg hadde vært politisk
rådgiver for. Jeg kjenner lusa på
gangen. Som Ap-kjempen Haakon Lie
en gang sa.

Tilbake til 1996: Hvor å berge
livet var langt viktigere for meg
enn å berge økonomien. At
realiteter og fiksjoner ble
blandet, var en rasjonell følge av
de avanserte kommunistiske
manipulasjonsmetodene som jeg ble
utsatt for. Jeg var blitt Don
Quijote. En norsk utgave. Som sloss
mot vindmøllene. Uten hest. Men som
innbygger i den trojanske hesten
som den tidligere Sovjetunionen
hadde plassert i NATO. Hvor snart
hver og en rundt meg hjalp
magikeren til å tvinge kaninen ned
i flosshatten. Hver gang han
forsøkte å stikke hodet og ørene
opp for å puste og høre.

Jeg var ikke bare kaninen i
forestillingen. Ikke bare et vanlig
dyr. Som kunne behandles som et
alminnelig umælende dyr. Jeg var
tvert om et levende og tenkende
menneske. Som kjempet mot
vindmøllebladene i Cervantes ånd.
Stadig mer desperat. Mot følgene av
kontradiksjonene. Mot følgene av
motsigelsene. For en lang stund.
Til kreftene tok slutt. Selv da
fortsatte magikerne Remmen og Hauge
med stadig nye teppefall.

Jeg var ikke bare et speilbilde av
romanfiguren. Situasjonen var langt
verre. Jeg var et speilbilde av den
uvirkelige virkeligheten som jeg
kontinuerlig ble konfrontert med,
og som jeg  måtte håndtere. Som jeg
ble tvunget til å handle eller
unnlate å handle overfor. Dag etter
dag. Uke etter uke. Måned etter
måned.

De to profesjonelle bedragerne i
arbeiderbevegelsen, kamuflert som
advokater, hadde ved hjelp av
samtidige negasjoner til positive
forhold, laget en fiksjon av
virkeligheten rundt meg som jeg
ikke hadde noen mulighet til å få
grep om. Det ble dobbeltkrysset i
alle mulige former overfor meg. Alt
i livet var blitt ubegripelig.

Fremgangsmåten induserer og
fremtvinger realitetsbrist hos alle
mennesker. Dette er også målet.
Dette er kommunisme. Slik Josef
Stalin praktiserte den. Hauge og
Remmen var begge opplært i KGBs
metoder på dette området.

I en slik situasjon blir et
menneske psykotisk, det vil si går
mentalt i oppløsning, eller dør
fysisk som følge av kumulativt
økende og ekstremt stress. Dette
følger av rene medisinske lover.
Begge utfall på livet er mulig
under slike omstendigheter. Hvis
rekkefølgen av helseskadene
inntreffer slik. Det spørs hvor i
kroppen du er svakest. Hvilke gener
som er svakest. Ingen kan bli
psykotisk etter at hun eller han er
døde. Men alle kan bli det før de
dør.  

Vi er alle ulike. Med ulike gener.
Genene er jo selve mennesket. Jeg
ble psykotisk for en periode i mai
1996. Etter hele tre måneder med
ekstremt økende stress. Jeg må i
ettertid si at jeg var sterk. Jeg
hadde en jernhelse som holdt ut så
lenge.

Psykose er en stor psykisk skade.
Den er definert til å være en
betydelig helseskade i
straffeloven. Som kan straffes som
grov legembeskadigelse. Det lyktes
imidlertid ikke å drepe meg på
denne måten. Selv om det ble
forsøkt. Hele tiden. Dette er
gjennomført systematisk og
forsettlig kriminalitet. Slike
forbrytelser har utgjort kjernen i
norsk politikk. Som oftest maskert
som noe annet. Særlig kamuflert som
jus.

Slik har Jens Christian Hauge holdt
på i hele etterkrigstiden. I lag
med blant andre sin kollega Johan
Fredrik Remmen. Men ikke bare han.
Slik er arbeiderbevegelsen blitt
styrt. Alle statsministre
medregnet. Teknikken går ut på å
narre andre til å begå svik mot en
annen. Å narre og tvinge andre til
å bli Judas. Vel vitende om at de
som blir judaser, i neste omgang
også kommer til å fornekte det
mennesket som de har sveket.

Hva gjør så de som er blitt judaser
som følge av å ha sveket noen,
etter å ha blitt narret til det? De
maskerer alle som en dette sviket
med et klapp på skulderen. Eller et
vennlig ord. Eller noe annet. Til
ditt eget beste. For falskt å dekke
over realitetene i egne aktive
handlinger og unnlatelser. Noen gir
faktisk også et kyss for å maskere
sviket. Slik den virkelige Judas
gjorde. Med også fornektelse til
følge. Slik skaper du en
konspirasjon. En sammensvergelse.

For selve mennesket har ikke
forandret seg siden Judas tid.
Heller ikke siden Cervantes tid.  
Selve mennesket og dets sinn er det
samme. Bare menneskene er andre.
Slik er homo sapiens. Uansett. Slik
sett er vi tidløse. I all evighet.

Både Don Quijote og Judas har vist
oss noe menneskelig. Noe veldig
menneskelig. Mennesket på både godt
og vondt. Vi har dem begge to i
oss. Bare omstendighetene avgjør om
det er Don Quijote eller Judas som
kommer til uttrykk hos oss som
mennesker. Og til hvilken tid.

Kommunismen var en kriminell og
ekstrem ideologi. Men så var målet
om sosialisme også ytterliggående.
Å snu verden på hodet for folk,
skjedde i et utrolig omfang. Ikke
alle kan fortelle om erfaringene.
Slik som jeg. Som så langt lever.
Langt mindre kan alle bevise hva
som skjedde. Slik som også jeg kan.

Å snu alle ting på hodet og lure og
tvinge andre til å handle på dette
grunnlaget, er - i all sin usannhet
- det stikk motsatte av
menneskelighet. Særlig når det blir
satt i system. Som i vår felles sak.

Det er en forbrytelse å tvinge
mennesker i helt eksistensielle
forhold til å forholde seg til
mentale vindmøller som fortløpende
kontradiksjoner i virkeligheten er.
Særlig når det skjer med vilje og
helt systematisk. Etter en fast
kommunistisk oppskrift. Negasjonene
skaper dessuten sylskarpe blad.

Disse menneskene blir nemlig
korfestet. På veien til korset
møter de venner som både Peter og
Judas. Alltid. Som også bare er
mennesker. Som er tvunget til å
medvirke. I prosessen full av
motsigelser.

Jeg møtte ikke bare Don Quijote og
Judas med flere på denne lange
reisen. Jeg møtte også La Cosa
Nostra. Dette var selve reisefølget.


(Publisert 24. november 2009)



Les også artiklene:

"Menneskerettigheter, rehabilitering og Nobels
fredspris"


"Norge i dobbeltkrig"


"Spillet mot meg"


Tilbake til forrige artikkel
“Facts are the enemy of truth”

“Everything is artifice or
illusion.”

“He said, Master! Master! Speed
up. These dogs might bite us' ...
'Be quiet, when the dogs bark it
is because we are working.”


"“One man scorned and
covered with scars still
strove with his last ounce
of courage to reach the
unreachable stars; and the
world was better for this.”

Fra "Don Quijote"
av Miguel Cervantes
(1547-1616)

---------------------

"I sometimes think that all you
tell me of knighthood,
kingdoms, empires and islands
is all windy blather and lies"

Sancho, realisten, til Quijote

---------------------

"Don Quixote's misfortune is
not his
imagination, but Sancho Panza"

Franz Kafka
Nærmere informasjon om
"La Cosa Nostra" og
hvordan klassisk mafia
arbeider, finner du her
"The most powerful driving
force in any cause-and-effect
scheme is the so-called
feedback loop in which two or
more factors are linked
circularly in continuous
interaction. The behavior of a
feedback loop is significant and
predictable"

Morgan D. Jones
tidligere analytiker i den
amerikanske
etterretningsorganisasjonen
CIA
Morcheeba: "Enjoy the ride".
Versjon 1

Morcheeba; "Enjoy the ride".  
Versjon 2

Den som ikke
trenger andre, må
være et dyr eller en
gud"

Aristoteles

"Suksess er
maktens eneste
målestokk. Slik er
det bare. De som
mener noe annet,
lurer seg selv"

Fra "Fyrsten"
Niccolo Machiavelli
MENNESKET - det vil si du og jeg og alle
andre - er kun å betrakte som en negativ
kontakt for advokat Johan Fredrik Remmen.
(Bildet øverst). Slik mennesket også var for
hans sjef, Jens Christian Hauge. Remmen er
også ekspert på det gamle nazistiske og
kommunistiske spillet i negative sektor. Slik
Hauge var.

Remmen behandler alle mennesker rundt
seg som negative kontakter: Han lokker
mennesker til å handle og beslutte på de
samtidige negasjonene som blir lagt til alle
positive forhold i de juridiske
konstruksjonene. Som han bygger ut
kontinuerlig i det negative spillet mot en
motstander.

Når andre mennesker i omgivelsene til
motstanderen, er uaktsomme og lar seg
narre til å handle på falske forutsetninger,
blir de etter hvert stadig mer positive
kontakter for slike som Remmen. De går fra
å være negative til positive kontakter. For
når mennesker som er narret senere blir
oppmerksomme på hvilke feil som de har
gjort, ikke minst hvilke skader og tap som de
har medvirket til for et annet menneske,
begynner de å handle forsettlig for å
maskere egen fortid og berge seg selv. Dette
forklarer paradokset. Krigens logikk slår inn
for fullt. Med større kraft enn noensinne.

Da skjuler de nemlig sine feil med nye
handlinger eller unnlatelser. Med vilje. I
spillet mot meg gikk dette menneskelige
fenomenet igjen. I omgivelsene. Med
konsistens og konsekvens.  De som er lurt
trill rundt tidligere, solidariserer seg følgelig
til slutt åpent eller skjult, bevisst eller
ubevisst, med den som har narret dem i
utgangspunktet. I hvert fall med saken som
vedkommende står bak. Direkte eller
indirekte. De maskerer som regel disse
handlingene ved å si det stikk motsatte av
hva de gjør. De som du trodde var venner,
gir deg nådestøtet. Best mulig kamuflert.

Solidariteten med luringen skjer altså ved at
andre ofre for lureriet hans, senere
begynner å lure hovedofferet selv.
Primærmålet med andre ord. Slik etableres
paradoksalt nok solidaritet mellom dem som i
virkeligheten bare er blitt narrere. Til slutt.
Hele gjengen.

Når mennesker må velge mellom å berge seg
selv eller andre, er følgen at de berger seg
selv. Som mennesker gjør vi hva som helst
for å slippe ut av knipen. Viss den er alvorlig
nok. Hva som helst. Den svakeste blir alltid
offeret for slike universielle følger. Selv
idealister skjuler et rovdyr. Under pelsen.

Begrepene negative og positive kontakter er
faguttrykk som blir brukt innen alle lands
etterretningstjenester. De fleste spioner blir
også rekruttert på denne måten. De blir lurt
ut på skråplanet litt etter litt i mafiastil inntil
de sitter i klisteret og ender som aktive
spioner. Arne Treholt (bildet over i samtale
med KGB i Wien) ble vervet på denne måten
for sovjetisk etterretning.

Treholt gikk fra å være en negativ til å bli en
positiv kontakt for Sovjetunionen. Noe han
ble dømt til tjue års fengsel for i 1985. At
Arne Treholt i realiteten var en spion som
KGB ofret for å holde større spill troverdige
og fortsatt maskerte i Norge, er ikke relevant
i denne sammenhengen.

Treholt-saken skapte blant nordmenn og
norske myndigheter et generelt inntrykk av
at  KGB og Sovjetunionen gjorde store kupp
i Norge ved at Treholt stjal dokumenter med
lav gradering fra norske politikere og ga dem
til KGB. Noe som var litt av en illusjon som
Sovjetunionen skapte med vilje. Blant annet
ved å spille Treholt bort fra brettet. Under
stor dramatikk. På samme måte som de
skapte illusjon om fiendskap ved å sende
ubåter inn i norske fjorder en gang i blant.

Spillet var subtilt. Rett og slett mesterlig.
Tryllestav er bedre og mer effektivt enn
stokk. Som oftest. I krig. Eller når krig truer.
Når tryllestav og stokk blir brukt til samme
tid, kan selv en underlegen fiende være en
større overlegen. Når det blir alvor.

USA ble i hvert fall lurt trill rundt ved hjelp
av den trojanske hesten Norge. I spillet som
på engelsk kalles "The Grand Strategy".

Sannheten var at Sovjetunionen satt med
bukta og begge endene i Norge. KGB lekte
seg med både Arne Treholt og norsk
overvåkningspoliti. De ble narret begge to i
spillet på sytti og åtti-tallet. Slik alle vi andre
ble det. Både før og etter. I det virkelig store
negative spillet. Sovjetunionen styrte i
virkeligheten Norge i alle vesentlige forhold
og hadde ikke bare gjort det siden krigen.
Men siden 1935. Da Johan Nygaardsvold ble
statsminister, og regjeringen hans  deretter
ble styrt som en negativ kontakt på klassisk
kommunistisk vis. Som stråmenn fra Moskva.

Det åpne tyske herredømmet under
okkupasjonen var bare et historisk
mellomspill av relativ kort varighet. Før vi
igjen var under maskert sovjetisk
herredømme. Senere under ren russisk
kontroll. Stadig like skjult. I motsetning til
nazistenes tredje rike, bygget Sovjetunionen
det kommunistiske imperiet på nasjonale
eliter. I Norge på en håndfull familier i Oslo.

I dette klandestine sosialistiske spillet i
negativ sektor, kan mennesker bli vraket,
ofret og og gjenbrukt mange ganger. Johan
Nygaardsvold er ett eksempel. Einar
Gerhardsen et annet.  
Oscar Torp er et
tredje eksempel på et menneske som ble
brukt, vraket og gjenbrukt som et umælende
husdyr i norsk arbeiderbevegelse. Han ble
også benyttet som statsminister.  
Dobbeltkrysset både inn og ut av stillingen. I
nyere tid er Thorbjørn Jagland en god
illustrasjon på at Moskva fortsetter samme
praksis lenge etter Berlin-murens fall.

Så er du blitt vraket som partileder,
statsminister, redaktør eller dømt for
spionasje for den del, er det ingenting i
veien for at du blir benyttet til mer eller
mindre det samme senere. Et annet sted. Du
er som regel både mer herdet og lojal etter å
ha blitt mishandlet og overlevd. Lojal mot
overgriperen. Mot sjarlatanen. Noe som er
den paradoksale følgen av rå makt og krig.
Bare spør en prostituert som er offer for
menneskehandel. Hun har heller ikke så
mange andre muligheter enn til stadighet å
underkaste seg fullstendig. For den brutale
halliken og en fortsatt karriere på gaten. For
å klare seg her i livet.

Det var slik KGB og Sovjetunionen tenkte
også. Da de benyttet mennesker i det
kontinuerlige spillet i negativ sektor. Både
her til lands og i andre land. Det norske
Arbeiderpartis indre liv er i grunnen en
sammenhengende lidelseshistorie som følge
av denne fremgangsmåten. Sovjetunionen
var en usedvanlig brutal politisk hallik.

Johan Fredrik Remmen arbeidet i Hauge &
Co på nitti-tallet. Da han opererte mot meg.
Med systematisk og forsettlig mishandling til
følge. Han er nå partner i advokatfirmaet
Haavind AS.

I gamle dager stod det alltid i protokollen fra
sentrale møter i arbeiderbevegelsen
følgende helt til slutt: "Dessuten møtte Jens
Christian Hauge". Hauge skrev ifølge
Remmen alltid referatene på forhånd.  

Nå står det ikke i referatene at "Dessuten
møtte Johan Fredrik Remmen". Men advokat
Remmen har i alle år sammen med Hauge
vært Arbeiderpartiet, LO og den øvrige
arbeiderbevegelsens fremste juridiske
rådgiver. Folk er vant til å gjøre som han
sier. Helt til topps. Selv om det skjer på
grunnlag av negasjoner og narrespill.

Jens Christian Hauge døde høsten 2006.
Hauge fikk statsbegravelse i honnør fra et
takknemlig Norge. Fordi han dessuten hadde
møtt i vår historie som nasjon. Fullt og helt.
Jens Christian Hauge gjorde hele Norge om
til en negativ kontakt. Til en nyttig idiot.
"Da sa Don Quijote
med et nesten
umerkelig smil:
- Tror I jeg lar meg
imponere av et par
latterlige løver?"


"Don Quijote" (Cervantes)
Velkommen også
til virkelighetens
"Animal Farm"
VIRKELIGHETENS "ANIMAL FARM" er
langt mer brutal enn den berømte
satiriske boken med samme navn.
Som den britiske forfatteren
George
Orwell utga i 1945, og som var en
harselas over det sosialistiske styret
under Sovjetunionens Josef Stalin.
Da dyrene overtok gården, skulle alle
være like, men det gikk ikke lang tid
før grisen Napoleon ble den likeste.

Hvordan gårdsbruk drives er et godt
utgangspunkt for å forstå hvordan
Josef Stalin tenkte og handlet. I alle
år. Helt fra Martin Tranmæl, Einar
Gerhardsen og andre fremstående
norske og utenlandske sosialister ble
viklet inn i fangarmene til Den
Kommunistiske Internasjonale
(Komitern) på tjuetallet.

For nettopp ved å tenke som en
bonde, kan du mye lettere forstå
hvordan Sovjetunionen og KGB i
virkeligheten styrte
arbeiderbevegelsene i både eget og
andres land. Som for eksempel i
Norge. I all hemmelighet.

Stalin og hans hemmelige tjenester
NKVD (senere KGB) fragmenterte alt
i politikken som hovedprinsipp, slik
jeg har dokumentert skjedde også
overfor meg senest fra 1996. Så
oppdeling av arbeiderbevegelsen i
for eksempel Arbeiderpartiet og NKP
her i Norge på tjuetallet, må kun
anses som en taktisk disposisjon fra
sovjeterne. For å oppnå strategiske
mål, det fremste var sovjetisk
verdensdominans.

Å seile under falskt flagg på denne
måten skulle vise seg å føre til
suksess i mange vestlige land. Det
var et genialt trekk.

På tjuetallet lurte sovjeterne
opposisjonelle i døden gjennom et
utspekulert opplegg som senere er
kjent som "The Trust". Fiender av
sosialistene i Kreml ble lurt til å
slutte seg til opposisjonelle
organisasjoner som kommunistene
laget mot seg selv. For å trekke til
seg motstandere. En tilsynelatende
venn skjulte en underliggende
fiende. Det sosialistiske systemets
fiender ble henrettet i hopetall som
følge av narrespillet.

At de hemmelige sovjetiske
tjenestene benyttet samme prinsipp i
forhold til politiske partier i Vesten,
er ganske innlysende. Sett fra Kreml.
Nå i ettertid også sett herfra. De
tilsynelatende vestvennlige
sosialistiske partiene i Vest-Europa
skjulte trolig alle fienden fra øst.
Hvor den virkelige makten lå.  Dette
var "The Trust" om igjen. Bare på en
annen måte.

Følgen i dag - 20 år etter
Berlin-murens fall - er at Øst-Europa
er frigjort, men Vest-Europa står
igjen. Norge er neppe eneste landet
som er tjue år på overtid. Her på det
mørke kontinent, nemlig Europa.

Da jeg var en liten pjokk på
småbruket hjemme i Botnane i
Bremanger, hadde vi alltid fluepapir i
fjøset for å narre fluer og andre
skadelige insekter til å forholde seg
til en venn som skjulte en fiende.
Sovjetiske "The Trust" var bygget på
samme prinsippet. Men det var ikke
fluer som var målet. Det var
mennesker.

Som altså ble behandlet som
insekter og dyr. Som husdyr.

De sovjetiske lederne behandlet til
og med andre ledere i den
sosialistiske og verdensomfattende
bevegelsen som dyr. Som husdyr.
Rett og slett. Som nyttige idioter.
Dette var den grunnleggende
tankegangen såvel overfor fiender
som venner, og som sønn av en
bonde og oppvokst med avl og
slakting fra barnsben av, faller det
meg mer naturlig enn for byfolk å
forstå hvordan den sovjetiske
tankegangen var. Hvordan
husbonden tenkte.

På en gård setter du på de beste
oksekalvene, de beste lammene, du
steller godt med dem, fôrer dem opp,
og når de er på sitt beste, slakter du
dem før de begynner å skrante. Eller
viss de skulle bli for uregjerlige. Det
samme gjør du med hester når de er
utslitt.

Slik er vi lederne i
arbeiderbevegelsen også blitt
behandlet opp gjennom tidene. Vi er
blitt skiftet ut som husdyr når det har
passet. Med ganske dyriske metoder
også. Slik var virkelighetens "Animal
Farm". Ingen kan være uenig i at
husdyr er nyttige idioter.

Hvordan det er gjort i praksis, er hva
jeg forteller om. I 1996 var for
eksempel Gro Harlem Brundtland et
husdyr som var over middagshøyden
og benyttet lenge nok. Hun ble
erstattet av et annet husdyr, nemlig
Thorbjørn Jagland. Dobbeltkrysset
ut fra norsk topp-politikk. Så enkelt
kan de fleste viktige hendelser i det
politiske liv bli forklart.

Skal du forstå brutaliteten og
hensynsløsheten i nazistenes og
kommunistenes spill i negativ sektor,
er det en nyttig innfallsvinkel å sette
seg inn i en vanlig bondes
virkelighet og se det hele som
politisk husdyrhold. Hvor ingen dyr
forstår at de skal selges eller slaktes
før det er for sent. Mer sentimental
er ikke politikken heller. Sett fra
Moskva.

Det er slik menneskehandel er
gjennomført til alle tider også. Av
såvel politiske som andre gangstere.
Slik var og slik tenkte Jens Christian
Hauge og hans bande. Akkurat slik.

Dagens regjering er faktisk et langt
større historisk offer for
menneskehandel enn de fleste
prostituerte som de forbyr kunder å
kjøpe sex av. Historien er alltid full
av ironiske paradoks. Som følge av
slike kontradiksjoner. I politikken.

Sosialismen med sin kriminelle
kjerne av bedrag, tvang og røveri,
fanget opp det meste fra de kjente
klassikere. Enten det nå skulle være
Kafkas "Prosessen", Orwells "Animal
Farm" eller Cervantes "Don Quijote".
100 millioner drepte mennesker var
resultatet av dette
verdensomfattende eksperimentet i
forrige århundre. Som snudde
verden opp ned. Gjennom
kontradiksjoner. Dette var i sannhet
ekstremismens tidsalder. Med mange
dyrefarmer i virkeligheten. En av
dem var Norge. Hvor Jens Christian
Hauge var dreng. Fra 1945 av.

Kaoset fem år før i aprildagene i
1940, hvor regjeringen Nygaardsvold
var fullstendig rådvill og faktisk aldri
ga beskjed om å slåss, med den følge
at landet ble lagt åpent for tyskerne
og okkupert, har også en enkel
forklaring. Regjeringen fikk rett og
slett ingen beskjed fra Moskva om
hvordan den skulle forholde seg til
Josef Stalins daværende
samarbeidspartner Adolf Hitler og
hans invasjonsstyrker.

Når du har identifisert og forstått det
mest karakteristiske sovjetiske
modus operandi, og viss du i tillegg
har lest Milovan Djilas bok "Samtaler
med Stalin", går det opp for deg at
Norge var et land som Stalin av
strategiske årsaker parkerte hos
Hitler for en tid. For senere å ta det
tilbake under sitt herredømme. Noe
han også gjorde i 1945.  Slik planen
var. Så slu var Josef Stalin.

Hvem var overregjeringen i Norge før
krigen, drengen for makten bak
makten - før Hauge senere kom til?
Ifølge statsminister Johan
Nygaardsvold selv, var det Martin
Tranmæl, den homofile redaktøren
for Arbeiderbladet. Mannen som
dannet de første såkalte "sovjeter" i
Norge i 1920. Det var nettopp
"overregjeringen!" som Nygaardsvold
kalte Tranmæl i mange frustrerte
utbrudd.

Følg alltid smerten viss du vil finne
den virkelige årsaken til atferd. Både
hos mennesker og husdyr. Enten det
er på virkelighetens "Animal Farm"
eller andre steder.

Regjeringen Nygaardsvold var i
virkeligheten bare en klassisk
sovjetisk front. I et da erklært
marxistisk parti i Norge.  Det var slik
Komitern (Den kommunistiske
Internasjonale) i Moskva organiserte
arbeiderbevegelsene i utlandet.

Det er bare i borgerlig oppfatning at
regjering og konge har størst makt i
et land. Slik var det slett ikke i
sosialistisk organisering. Jeg vet
dette fra personlig erfaring på høyt
nivå i den norske
arbeiderbevegelsen. Jeg satt i
ledelsen av Forsvarsdepartementet
og var en fremtredende redaktør i
A-pressen på åtti- og nittitallet.

En front med negative kontakter
utfører visse overflatiske funksjoner.
Den virkelige makten lå i
Arbeiderpartiet selv. I den innerste
av de russiske dukkene. Som
redaktøren av Arbeiderbladet, Martin
Tranmæl, dominerte flere av på
tretti-tallet.

Tranmæl var utvilsomt en positiv
kontakt for Moskva. Denne biten i
puslespillet er lett å få på plass når
det store bildet avtegner seg. Det var
i de dager umulig å være homofil
uten at Josef Stalins NKVD (senere
KGB) fikk politisk balletak på deg for
hele livet. Homoseksualitet var et
klassisk pressmiddel fra KGB.

"If you get them by their balls, their
thoughts and minds will follow", sa
Bob Holdeman, stabssjefen til USAs
president Richard Nixon på
sytti-tallet.

Noe som hadde til følge at Martin
Tranmæl agiterte sterkt mot
Sovjetunionen. Da Norge var blitt
medlem av NATO. Etter krigen.

Slik var animalismen. Til George
Orwell. I praksis. Slik var "The Trust".
Å GI DET
ILLEGALE ET
LEGALT INNTRYKK

"His speciality
was describing
The SD's criminal
acts in a neutral
administrative
style that gave
them a
semblance of
legality"

Dette skriver
forfatteren og
naziofferet Edouard
Calic om juristen
Dr. Werner Best.
Best var nærmeste
medarbeider til
SD-sjefen Reinhard
Heydrich (nr. to i SS
etter Himmler).
Heydrich var
fremste eksperten
på spillet i det
negative rom og
nazistenes mest
hensynsløse
intrigemaker og
drapsmann. Best
hadde til oppgave å
pakke overgrep inn
i tilforlatelig jus. Med
andre ord narre
andre jurister. Ikke
minst ved
domstolene.

Som Jens Christian
Hauges nærmeste
medarbeider hadde
advokat Johan
Fredrik Remmen
den samme
spesialiteten som
SS-offiseren
Werner Best. De var
gått i den samme
skolen. De var
begge jurister og
spillere i det
negative rom. Med
et nøytralt
administrativt språk
som mesterlig
skjulte politiske
provokasjoner og
kriminelle
handlinger.

Metodene var
primært indirekte
bedrag. "Direkte
metoder fungerte
ikke overfor
Heydrich, fordi han
selv aldri brukte
dem", sa SS-offiser
Schellenberg om
den beryktede
sjefen sin, Reinhard
Heydrich. Mannen
med jernhjertet.
TRYGVE LIE
(1896-1968)
var
FNs første
generalsekretær i
1946, en stilling
som han hadde til
1953. Høyere
internasjonalt verv
har ingen
nordmann hatt.

Trygve Lie var
utenriksminister i
Nygaardsvolds
regjering i London
under krigen, og
ble som
forsvarsminister og
senere
statsminister
Oscar
Torp (bildet under
Lie),  kalt for
"Tranmæls kanin".

USA og
Storbritannias
etterretning
arbeidet i mange
tiår etter krigen
med et
superhemmelig
prosjekt som ble
kalt
Venona. Hvor
KGBs telegrammer
fra blant annet New
York ble dekodet.

Dette arbeidet viste
mange år etter
Trygve Lies død at
nærmeste
medarbeideren
hans som sjef for
verdens-
organisasjonen i
New York, en
amerikaner, var en
positiv kontakt for
KGB. Med andre
ord sovjetisk agent.

Å legge en positiv
kontakt under den
negative kontakten
var et
kommunistisk
dobbeltspill som
Tryge Lie levde
med også som
statsråd i
regjeringen
Nygaardsvold. Det
var slik Moskva
styrte både Norge
og FN. I all
hemmelighet. På
klassisk mafiavis.